Du finner bygdetunet i skogbrynet ved Hov gamle skole, ca 3 km nord for Spydeberg sentrum.
Kulturlandskapet, gravminnene og det eldgamle Hovnavnet vitner om generasjonenes samarbeid med åkerjorda. Gravhaugene på museumsområdet kan være anlagt i eldre jernalder, dvs ca. 1500 år gamle. I dette kulturlandskapet har Spydeberg historielag siden 1948 skapt et levende bygdemuseum mellom skog og innmark. Idealistiske og kulturbevisste bygdefolk har her samlet og restaurert ni verneverdige bygninger fra hele bygda. Alle husa er rikelig utstyrt med redskaper og bruksgjenstander til daglige gjøremål på en gammel Spydeberggård.
- Skomaker- og hjulmakerverksted, flyttet fra Myhra.
- Smie, flyttet fra Østre Bøhler.
- Stall-låve fra Huseby. Bygd i 1844.
- Stabbur fra Løvestad. Bygd ca 1840.
- Husmannslåve fra Kvardal, Bøler. Bygd i 1838, sannsynligvis bygget av den første husmann på Kvardal.
- Hovstua, bygdetunets «klenodium». Tømmerbygning i to etasjer med svalgang. Gammel hovedbygning på Hov østre, bygd i 1741. Flyttet til bygdetunet i 1952.
- Gammel skyss-stasjon fra Mellom-Grini, der Grinitun ligger nå. Bryggerhus med kjøkken og bakerovn. Et rom er innredet som skolemuseum med boksamling.
- Tjone, gammel «korntørke» fra Mørk nordre. Den første bygningen som ble reist på bygdetunet (1949).
- Sti til husmannsplassen fra Sørli, Ramstad. Avstand ca 150m.
- Gravhauger, kan være 1500 år gamle.